I dag hadde jeg mitt andre møte med min Mentor. En Mentor jeg har ønsket, og fått i forbindelse med Mentorprogrammet til Women in Business i regi av Næringsforeningen i Kristiansandsregionen.
En definisjon på mentoring:
En samtale mellom likeverdige kolleger gjennomført i en atmosfære av gjensidig tillit, støtte og utfordring hvor målet er å skape refleksjon og ettertanke som fører til endring og forbedring, og hvor man utforsker ”protesjéens” potensiale for utvikling og vekst som yrkesutøver.
Da jeg søkte om å få delta på dette mentorprogrammet tenkte jeg at jeg nok ikke ville innfri kravene. Det er faktisk ikke krav til alder og utdannelse, men jeg følte likevel at det hele var rettet mot den yngre garde. Den garden av unge kvinner som målrettet er på vei opp og frem etter en lang utdannelse med topp karakterer og med lederroller i sikte.
Jeg kom uansett med og fikk førstevalget mitt som Mentor. Helt fantastisk at hun sa ja. Det er en dame jeg har stor respekt for og som gjør slike ting som jeg skulle ønske jeg gjorde, men som jeg ikke tillater meg å gjøre fordi jeg nedsetter meg selv hele tiden. Innser at jeg ikke kommer fort opp og fram på den måten. Men jeg har likevel kommet langt, og tenker at sent og med kvalitet også er bra.
Jeg visste ikke helt hva jeg ville da jeg var ung og kunne valgt studier fremfor å hoppe rett ut i en godt betalt jobb innen Telecom. Valget var lett da. Nå har jeg lang arbeidserfaring og har studert mange fag ved siden av jobb siden den gangen.
Praten vi hadde i dag morges på hennes kontor over en kopp kaffe var veldig bra. Jeg gjennomførte oppgavene mine jeg hadde fått i lekse fra sist, og jeg besto. Hun gav gode tilbakemeldinger og hun er god på tilbakemeldinger og feedback. Hun forteller hva hun liker, og hva som kan trenes mer på. Alt med den hensikt at jeg skal bli bedre på de ting som jeg ønsker å bli bedre på. Mitt valg.
Det er noe jeg er bortimot verdensmester på, og det er å undervurdere meg selv. Det er oppløftende å høre akkurat henne dra frem ting jeg har kompetanse på. Det må nevnes at denne Mentoren min har jeg møtt i flere sammenhenger tidligere. Vi har sittet sammen på flere møter opp igjennom de siste årene hvor hun har representert kunde og jeg leverandør, og i møter hvor rådgivning fra hennes side har stått på agendaen for selskapene jeg har representert.
Hun var i dag ovenfor meg veldig flink til å konkretisere de ting som jeg tar som en selvfølge, og som jeg ikke vektlegger i det hele tatt, men som er nettopp den kompetansen jeg innehar og må være stolt av. Og det er når det kommer fra en person som en har så stor respekt for at det virkelig treffer. Det betyr noe at det kommer fra henne. Hun jeg har som forbilde innen ledelse og utvikling.
For det er nettopp det å utvikle meg som leder jeg vil med denne ordningen jeg nå tar del i. Og det er tryggere å gå den veien sammen med en som har lengre erfaring.
Jeg har lenge tenkt at en leder er ikke en leder dersom det ikke innebærer personalansvar. Den tanken i arkivet mitt har jeg byttet ut. Det programmet der som jeg har gått på i lang tid har jeg oppgradert til nyere versjon nå nylig. Jeg innser nemlig at en leder er en som leder mennesker slik at de nødvendige oppgavene blir utført. Og er det noe jeg har erfaring med som Serviceleder i et av Norges største IT-selskaper så er det jo virkelig det. Ressursstyring og prioritering. Få rett konsulent ut til rett kunde på rett tid. Hele tiden passe på å prioritere når det brenner som verst. Forhandle med andre internt om å få benytte akkurat den og den ressursen. Skape gode relasjoner til hver og en ressurs. Overbevise om rett prioritering. Og det er i slike tilfeller at nettopp min rettferdighetssans, lojalitet og evne til å koordinere har kommet godt med.
Fristen for å melde tilbake til Women in Business om kjemien mellom Mentor og Protesje fungerer eller ikke "går ut" til uka. Vi tok derfor opp dette temaet i dag, og jeg må si jeg ble lettet da hun ikke var i tvil om at hun ville følge meg videre dette året.
Jeg skal møte min Mentor igjen etter sommerferien, men før sommerferien skal jeg løse en oppgave jeg har utsatt og utsatt. Oppgaven går nettopp på dette med å lete frem de erfaringer jeg har mht internt og eksternt arbeid, altså innad i bedrifter og eksternt mot kunder. Hva har jeg gjort, hva har det gitt meg av erfaringer, hva har jeg lært? Det er disse tingene som vil gi meg svar på min kompetanse og som er det jeg må fokusere på når jeg skal bygge min identitet sterkere.
Det er lett å hente frem følelsen takknemlighet og sette inn et ekstra gir når noen vil en vel.