Kognitiv dissonans

Oppdatert: juni 14


Kognitive elementer er i konflikt

Når våre tanker og verdier ikke stemmer overens med det vi gjør kan det oppstå en følelse av fysisk ubehag eller spenning. Dette psykologiske ubehaget; kognitiv dissonans, er et begrep som den amerikanske sosialpsykologen Leon Festinger studerte inngående og forklarte i boka si fra 1957; The Theory of Cognitive Dissonance.


Dette ubehaget som oppstår gir oss motivasjon til å endre tankene, oppførselen eller innhente ny informasjon som kan rasjonalisere handlingen vi har utført. Kognitiv dissonans er spenningsforholdet som oppstår når to kognitive elementer er i konflikt med hverandre. Kognitive elementer er kunnskap vi har om oss selv, vår adferd og våre omgivelser.


Vi bruker begrepet mye i dag, blant annet til å forklare hvorfor vi fortsetter å utføre handlinger som vi vet vi ikke har godt av. Vi røyker enda vi vet hvor skadelig det er, Vi spiser usunt istedenfor å velge sundt som vi vet er best for oss. Vi reduserer ubehaget som oppstår ved å rasjonalisere f eks at røyking gjør at jeg ikke spiser for mye og derfor heller ikke legger på meg.


Forskjell mellom forventning og opplevd tilstand

Det snakkes også om negativ og positiv kognitiv dissonans. Negativ kognitiv dissonans har vi når vi kjøper et produkter som ikke står til forventningene våre. Positiv kognitiv dissonans oppstår når vi opplever at produktet vi anskaffet oss overgikk forventningene våre.

Midt imellom her har vi harmoni, som oppstår når produktet stemmer med forventningen våre.


Ytre press

Det som er så spennende er at ved mildt ytre press oppleves dissonans mellom faktisk adferd og holding. Men dersom sterkt ytre press vil det ikke skapes en dissonanstilstand og da heller ikke motivasjon til holdningsendring eller adferdsendring. Det handler om i hvilken grad man kjenner at man har et valg. Festinger studerte dette da han i et forskningsprosjekt på 1950-tallet satte 17 ungdommer til å utføre en kjedelig oppgaver over noe tid. En gruppe fikk 1 dollar for å lyve til en annen om at oppgaven ikke var kjedelig, og den andre gruppen fikk 20 dollar for å lyge til en annen om at oppgaven ikke var kjedelig. De som fikk en dollar opplevde kognitiv dissonans, og de som fikk 20 dollar kjente ikke på dette ubehaget. Dersom konsekvensen av handlingene vil være negativ vil også motivasjonen for å redusere dissonansen være sterkere.


Dette viser at vi kan selge så mye og godt at man selv tror på det. Dersom det å lyge er av mindre verdi enn 20 dollar så er det på sett og vis ok for oss. Det er verd det. Men dersom gevinsten ved å lyge ikke er stor nok så kommer denne ubehagelige dissonanstilstanden.


Vi mennesker liker ikke dette ubehaget som oppstår og vi søker derfor etter å redusere dissonansen, komme i balanse eller harmoni om du vil. Det er flere strategier å velge mellom:

  1. Vi kan endre holdningen vår (endre på våre tro og overbevisninger)

  2. Endre adferden/handlingen vår

  3. Tilfører tanker som rasjonaliserer handlingen.

  4. Vi kan også trivialisere eller bagatelliserer det at vi ikke gjør som vi vet er best.


Etikk og moral

Vi kan også høre om moralsk eller etisk dissonans. Mennesker har ofte et mentalt bilde av seg selv som gode etiske mennesker, men av og til handler vi uetisk eller umoralsk.

Kanskje sier sjefen til deg at du må selge unna den bilen eller huset og utelate informasjon og feilinformere kunde om noe som er viktig. Noen vil ikke gjøre det de blir satt til og tar et oppgjør med sjefen. Andre gjør som sjefen sier og begrunner det med at kundene selv tar jo beslutningen. De juger med hensikt, men later som det er uaktsomt.


Når oppførsel/handling og tanker er motstridene vil våre tro og overbevisninger svinge i takt med handlingen uten at vi helt ser det selv. Vi er jo gode mennesker og distanserer oss fra det vi gjør. Hiver du deg med når noen prater negativt om andre i en gruppe, eller tar du til ordet for at slik negativ snakk ikke er ok? Dessverre er det slik noen ganger, ser det ut til, at det ikke er noen begrensinger for hvor mye vi kan rettferdiggjøre de ting vi gjør selv om det ikke er moralsk bra og ikke stemmer med våre overbevisninger.


Det finnes noen kjennetegn vi kan se etter for å unngå å havne i fella med å gjøre noe som ikke stemmer med verdiene våre og som vil sette oss i en moralsk dissonans:


  1. Ikke ignorer skyldfølelsen som dukker opp når du gjør noe som ikke stemmer med dine verdier. Analyser dem og husk dem til neste gang du er i en slik situasjon så du kan stoppe opp og handle på annen måte.

  2. Studer de ting som skjer med deg når du distanserer deg fra den moralske dissonansen, og vokt deg for de ting.

  3. Bli kjent med de vanligste unnskyldingene vi kommer med for å rettferdiggjøre uetisk handling og ikke bruk dem. "Det er jo ikke ulovlig, Alle andre gjør det, Det er ikke så farlig, Det går over"...osv...


Du kan høre Monica og meg snakke mer om dette i podcasten GOD NOK episode "64:





Kilder:

https://psykologisk.no/2014/08/en-studie-av-kognitiv-dissonans/

https://www.youtube.com/watch?v=2Ypb8HNOQy0

https://www.youtube.com/watch?v=9Y17YaZRRvY&t=334s

https://www.youtube.com/watch?v=ZHEIADtsWU0

https://youtu.be/m_lCO2cBNts